onsdag, oktober 17, 2012

SKUFFELSEN

I dag sto vi opp, dro fra gardinene og så solen skinne. Det skulle i midler tid vise seg at det fine været skulle nytes fra kjelleren med en god bunke oppgaver. Vi hadde en del oppgaver, som omhandlet hele turen. Alt vi hadde gjort, og alt vi kom til å gjøre. Magen hadde kriblet hele natten for Harry Potter rundturen, men skuffelsen kom fort. Mens vi satt og storkoste oss med oppgavene, om blant annet BBC besøket eller hvor mye rart det var på Tate museet, la vi fort merke til at en var borte. Andreas hadde tatt alle billettene til Harry Potter og dratt for seg selv... 


Etter en lang og fin dag med oppgaver, dro vi til byen for å spise middag og dro på musikal. Musikalen het "Singin' in the rain" og handlet om den amerikanske filmskuespilleren Don Lockwood som kom til Storbritannia og forelsket seg. Ut av det blå, begynte det å regne på scenen og publikum var i ekstase! Skuespillerne hoppet og danset rundt i regnet og sprutet ned stakkarene på første rad.


Når vi kom ut fra musikalen etter en spennende musikalopplevelse skulle vi ha opptelling. Vi manglet en, hvem manglet? Plutselig får Benedicte en melding, den var fra Andreas.. Han hadde ditchet oss igjen for å dra å kjøpe dessert, noe vi egentlig hadde sett frem til hele dagen! Det endte ihvertfall med at vi måtte ta tuben tilbake til hotellet

Nå er alle koffertene nesten pakket og klare, og vi er klare for hjemreise imorgen kveld :) 


xxx Marius, Jesper og Martine 

tirsdag, oktober 16, 2012

London dag 2 - Tate, Olympic walk, shopping og BBC

Dagen begynte med en kald dusj og en "english breakfast". Vi satte oss på tuben til Tate Modern, et moderne museum med mye varierende kunstverker. Vi valgte oss et kunstverk hver og se nærmere på. Vi stusset alle over et kunstverk som besto av levende mennesker. Det var mye spesiell kunst som både var sært og veldig spesielt.





Etter og ha kost oss på Tate Modern tok vi oss en herlig matbit før turen bar videre til Olympic Walk som tok oss gjennom OL i Lodon sine hendelser. OL har tatt sted i London tre ganger, første gang i 1908 så i 1948 og sist i 2012. De to første gangene var det ikke frivillig at London tok på seg ansvaret, men heller at de ble tildelt å måtte gjøre det. Det er først nå i 2012 at London gjerne ville holde OL. Til tross for kulden var den en interessant, men samtidig litt lang tur. En engasjert guide forklarte også at OL-anlegget brukes som turistattraksjon, som er svært populært. Det er også noen leiligheter rett ved siden av stadioen, der de som bor i toppetasjene har en fordel ved at de kunne se ned på.



Etter olympic walk endte vi opp på et kjøpesenter rett ved anlegget, som het West Field. Der spiste vi og fikk shoppet litt, før vi dro til BBC for å være publikum på Andrew Lawrence ha et radioinnslag. Det var DRITlættis de første 20 minuttene, etterfulgt av halvannen time med uforståelig britisk humor.

Etter BBC dro vi hjem, der jentene selvfølgelig skulle ta tuben uten resten av gruppen, og det endte med at dette blogginnlegget ble veldig forsinke, men likevel fantastisk bra.

Skrevet av Martin, Mathias og Alexandra

mandag, oktober 15, 2012

London dag 1 - BBC

8:40 i engelsk tid ankom vi, stabekks beste medieelever London. Benedicte kjøpte togbilletter til alle mann. Vi fikk streng beskjed av Andreas om å passe på den dyrebare dagsbilletten vår. Togturen gikk overraskende raskt og da vi ankom Earl's Court var billettene ugyldige. Vi hadde greid å sette oss på et express tog og måtte betale en bot på 60 pund, men våre kjære lærere greide å prute ned til 20 pund. Jesper mistet den dyrebare billetten sin 3 ganger og måtte kjøpe ny. Martin er hans nye verge for turen.

Trøtt gjeng på flyet
 
Deretter la vi fra oss bagasjen på hotellet vårt "Boka  Hotel" og spiste lunsj på KFC. Så tok vi tuben til BBC. Der fikk vi en flott omvisning der vi fikk se hvor journalistene jobbet, nyhetsstudio, barnetv-studio hvor vi fikk prøvd oss på litt rollespill og satt oss litt inn i hvordan det er å jobbe og være med på et tvprogram. Vi lærte veldig mye om hvordan ting fungerer blant annet om lys, lyd og filming på settet.

Klassen foran BBC
 
BBC er en britisk radio- og tv kringkaster. Det er England sin "NRK". BBC er den største tvkanalen i verden. BBC og NRK kan sammenlignes fordi begge er allmennkringkaster til landene, de har begge radio og tv. BBC blir på samme måte som NRK finansiert med lisensmidler. BBC har en gruppe som jobber innen borgerjournalistikk, det vil si at de bearbeider stoff de får tilsendt av sivile folk. Vanlige mennesker har fått større påvirkningsmuligheter ved at de selv kan sende inn informasjon og bilder.

Etter at vi fikk bosatt oss på hotellet dro vi og spiste en hyggelig middag på "Vagamama", det var kjempegodt da. Benedicte ville så gjerne ha dessert, men vi var (er fortsatt) ekstremt trøtte og ville hjem. Idag har vi sett Big Ben, vi har vært på politisk debatt på Parlamentet og sett det berømte parisehjulet "London Eye". Dette har vært en god start på en flott tur.

 Big Ben

torsdag, desember 08, 2011

Ungdomsskoleelevers rollespill

Hei dere som lagde rollespill! Det er vanskelig å legge ut lydfiler på bloggen, så hvis du ønsker å høre det du lagde, kan du sende meg en mail, så sender jeg det som vedlegg. Husk å skriv hvilket rollespill du lagde :)

Hilsen Andreas

andreas.kristiansen@stabekk.vgs.no

onsdag, desember 08, 2010

A smoking chimp never lies

                                        A smoking chimp never lies

chapter 1


Its the first day in the zoo for Ivan the chimpanzee. Ivan is from the circus «animals of smug». Ivan is an cigar smoking chimp, is going to be the main attraction in the Zoo. Ivan is now in a cage, in a zoo, at the end of the street. Ivan gets feed with peanuts and fruit, Ivan loves cigars, his favorite is Cuban cigars. One night in the zoo, a man did not spoke true, then the mobster took him and feed him to the alligator. Ivan was sitting on his chair with his suit on, Ivan saw everything, but Ivan is silent. On the floor, in the zoo, at the end of the street, there is a dead man. When morning comes, the dead man is found, and no one knows who did this, but Ivan knows, but Ivan cant speak, because a chimp cant speak. 

Chapter 2

The police is all around where the crime scene has appeared. Its a huge pile of blood and a long stream of blood around the corner. The animals are very restless and its a really intense atmosphere in the zoo. They find a head, but no body when they walked around the corner. "Where can we find a body in the zoo?" one of the officer's asked and got quickly replied "Who ever did this has wrote, Son of Sam will strike again" It was written in blood all over the lion cage, almost like it was a clue to search for the body in the lion cage. "We found the body" the officer yelled. The body was teared apart and you could see every single rend that was in the remains of the body. One of the officer's went over to Ivan's cage. "What a cute chimp" and threw Ivan a pile of bananas. "He just got here, and is quite anxious, we got him from a man named Sam."


Chapter 3

"Sam you say? You still got his number?" the policeman asked. "No. Strange guy Sam, we never met him we just posted some money to Cuba and the next day a wooden box whit Ivan written all over it were just outside the gates!" the zoo keeper replied. "And one more thing we saw one a small writings there stood "son of Sam" "

Chapter 4




Eivind Thoresen.

Jan Einar Hofseth

Sjur Haugen Bjørlo 



mad monkey vissit

Dear Alfred

hello Alfred, how is every thing at the south monkey island? here at north island its so damn cold. I wanted to tell you that I will come and visit you in my holly-day next week. And I just wanted to ask if that's OK? Anyways I hope we can get together and do some monkey stuff. I hear that the monkeys at south island goes all mad at parties in the winter.  

henrik. 

Chapter 2 

Hello Henrik, its really hot down here about 30 degrades, you should come visit as soon as possible, we party all night and have a great time! Hoping to see you soon. Your bro Alfred

Sjur

Chapter 3

Henrik had just done the week and was heading down to Alfred on the holiday. "Wass up?!" and Henrik recognized the voice, it was Alfred. "Hey bro, hows it going?", "Well, just hanging around and party" Alfred replied.

Jan Einar

Chapter 4

then randomly hanrik asks alfred "do you wanna sea my new tanga". alfred sterrs at henrik and says, yes. and then it went strait to the bushes, rabbit style.

Eivind Thoresen 

Chapter 5



torsdag, mars 11, 2010

Det første man tenker når man hører ordet Afrika er U-land, fattigdom og jordhytter, men er dette hele Afrika? Er dette alt det dreier seg om? Definitivt ikke.

Jeg har bare vært i "Turistafrika" og det mest genuine Afrika jeg kom i nærheten av, var det som var i taxiavstand fra hotellet vårt. Derfor var forventningene og sommerfuglene store da jeg ble valgt som representant fra Stabekk, for å besøke skolen vi har bygd i Zambia. Jeg visste ikke hva jeg skulle forberede meg på, heller ikke hva slags inntrykk jeg kom til å få. Nå som turen er vel overstått, ser jeg at jeg forventet og forberedte meg på verre intrykk enn det som egentlig var.  

Førsteintrykket mitt av Zambia var "Er dette Afrika - det er jo rolig her?" Jeg har vært i Egypt, Marokko og Tyrkia før - dette er hva jeg kategoriserer som "Turistafrika", og i motsetning til disse landene, som er bortimot ødelagt av millionvis av turister, er Zambia rolig. Det er ikke folk som skriker og roper og skal ha deg med inn i butikken hele tiden. De fleste Zambiere er rolige og lavmælte og usedvanlig hyggelig folk, men som jeg fikk erfare, har Zambiere også en sarkastisk og ironisk sans for humor - just my style!

Første dagen i Zambia var hektisk, vi landet kl 06.00 om morgenen og ble møtt av Oddbjørn Flem, leder for Kirkens Nødhjelp i landet, deretter kjørt til lodgen for litt avslapning, før vi ble kjørt til Kirkens Nødhjelps lokaler for infomøte - spennende! Så bar det videre til Lazarus Community School, der vi intervjuet noen barn og tok masse bilder. For meg var dette en av de sterkeste opplevelsene på turen, disse barna kunne ha vært skeptiske og usikre - og noen var naturligvis det - men de fleste var interesserte i oss og stilte oss en million forskjellige spørsmål.

Det første møtet jeg hadde med et av barna der var med en 15 år gammel usedvanlig oppegående jente, hun drømte om å bli lege for å kunne gjøre noe med HIV/AIDS situasjonen i landet - som dere ser på filmen var det sterkt for meg å se jenter som til tross for omstendighetene har lyst å gjøre en forskjell!

Dag nummer to var like hektisk. Før hanen galte bar det av sted til Lukulu - vestprovinsen i Zambia. Vi kjørte gjennom en nasjonalpark og så mange forskjellige dyr. Vel fremme i Lukulu besøkte vi to skoler betraktelig fattigere enn Lazarus, og vi ble møtt med sang og dans på den første skolen. Skolen blir drevet av et skikkelig kvinnfolk, hun får ikke betalt for jobben som så mange andre lærere i Zambia, men hun får mat av foreldrene til barna på skolen slik at hun kan overleve - beundringsverdig! Skolen var i enkel stand, men det som gjorde inntrykk på meg her var at selv om vi kom ca 1 time senere enn vi skulle, møtte hele lokalsamfunnet opp. Så selv om de verken har ressurser eller penger, stiller de opp for barna sine ved å være der og bidra med det de kan - noe Norge kan lære av! Skikkelig dugnadsånd.

Dag 3 ble uforglemmelig! Vi startet kl 5 om morgenen for å kjøre 18 timer i bil fra Lukulu til Livingstone- noe jeg ALDRI kommer til å glemme. Vi kjørte med en Zambisk kvinne som het Margaret - utrolig morsom og kunnskapsrik og 18 timer fløy forbi. Her fikk vi se det genuine Afrika. Som Maggie sa er det få hvite som for det første gidder å dra på en slik tur og for det andre som ikke klager hele veien. De ville ikke tatt seg tid til å se. Jeg så! Vi så landsbyer ute i ingenstedsland, vi så mennesker i sitt dagligdagse liv og vi kjørte forbi lokale markedsplasser der folket samlet seg for å omgås. PS: Andreas kjørte på et villsvin:P

Dag 4 i Livingstone var fridagen vår, vi gikk på walking safari og besøkte Viktoria falls - spennende! Rereisefølget er det beste i verden og vi har det gøy lærere og elever - sammen.

Dag 5 bar det tilbake til Lusaka og etter x antall timer i bil var vi fremme og gikk ut og spiste - hyggelig!

De siste dagene gikk med til flere skolebesøk og opplevelser. Mens vi kjørte fra Lukulu til Livingstone spurte Andreas om "det fantes mer primitive stammer enn det vi ser fra bilen". Maggie ble litt irritert og sa at ordet primitivt er et subjektivt ord og et stigma - dette fikk meg til å tenke. Menneskene vi kjørte forbi og traff virket lykkelige og tilfredse med livet sitt, og det er jo tross alt hva som betyr noe - at de er tilfredse med sine liv og ikke hva vi synes om livsstilen deres og hvilken bås vi setter dem i.

Jeg synes Afrika er ødelagt av stereotyper og forutintatte meninger og holdninger. Zambia er det landet jeg har følt meg mest komfortabel i og mest trygg i, men jeg vet ikke helt hva det kommer av. Jeg må inrømme at jeg også forventet meg ekstrem fattigdom, et generelt U-land og jordhytter, men var det slikt inntrykk jeg dro fra Zambia med? Absolutt ikke. Zambia er et utrolig vakkert og frodig land, og uansett hvor vi stoppet på landeveiene, var folk nyskjerrige, imøtekommende og hyggelige. Så for meg er Zambia slik alle Afrikanske land var, men i motsetning til "Turstafrika" er det ikke ødelagt av busslaster med charterturister. Selvfølgelig er det mye å ta tak i med henhold til politikk og det såkalte "demokratiet". Men er det en ting jeg håper aldri forsvinner er det folks varme - kanskje det var nettopp derfor Zambia fikk meg til å føle meg så hjemme og komfortabel. For når det kommer til stykket har jeg aldri vært så langt hjemmefra og likevel følt meg så hjemme!

Pernille Johnsen 2A

onsdag, mars 10, 2010

Zambia vår 2010

Skolene Stabekk, Dønski og Asker har gått sammen om et innsamlingsprosjekt som går til å bygge skoler i Zambia. Kirkens Nødhjelp er ansvarlig. I fjor samlet vi inn 400 000.

28/2-8/3 2010 krysset 7 elever og 3 lærere ekvator og satte kursen mot Zambia for å se hva pengene har gått til og hvilke fremtidsplaner Kirkens Nødhjelp har for skoler i landet.

Her kan du se første smakebit fra turen.