City of God

Av Nina Frogg

Sjanger: Blanding mellom drama, triller og krim.
Regi: Fernando Meirelles og Katia Lund.Manus: Bráulio Mantovani, Paulo LinsSkuespillere: Matheus Nachtergaele, Alexandre Rodrigue, Seu Jorge, Leandro Firmino da Hora

Nominert til fire OSCAR; Beste regi, Beste foto, Beste klipp og Beste manus.
Filmen handler om livet i Brasil i en by som kalles ”City of God”(Rio de Janeiro). Byen lider av dyp fattigdom og mangel på skikkelig håndhevere av loven. Byen blir styrt av gjenger, og det er en evig kamp mellom gjenger om å få komme til makten. Livet til innbyggerne er preget av vold og fattigdom.

Hovedpersonen, Raketten, vokser opp i dette miljøet og gjennom hans øyne får vi historien servert. Hans store drøm er å bli fotograf og komme seg vekk fra slummen. Broren hans dør i løpet av filmen, og en jente han er forelsket i mister han til en annen. Trass i mot gangen klarer Raketten å knipse sin vei ut av elendigheten når han får et kamera. Andre på hans alder er derimot opptatt av å komme med i en gjeng og å få makt.

Knerten, senere Småen, er en av dem som er med i maktkampen. Han vokser opp til å bli en psykopatisk leder for en av de største gjengene i byen. Allerede som liten er han opphengt i tanken på vold og makt. Han dreper først og fremst for moro skyld.

Kameraten til Knerten er Bené, og de to tar over dophandelen i byen. Bené er den eneste som klarer å roe ned Knertens temperament. Bené selv er en lite voldelig mann. Han er høyt respektert og godt likt blant alle. Hans død resulterer i et inferno av krig mellom gjengene i gatene. Barn blir rekruttert, og skyteepisoder skjer daglig.

Etter min mening er filmen veldig bra. Den skildrer hva noen gjør for å overleve når staten ikke tar ansvar for å opprettholde lov og orden og hvordan dette går utover barna. Filmen er basert på en sann historie og med overbevisende skuespill og spennende bruk av kameravinkler fanger den seerne og tar dem med inn i en grusom verden. Det er tilbakeblikk, lys og brå bevegelser med kameraet som river publikum med.

Trass i all volden har filmen sine lyspunkt. En tur på stranden hvor havet er sterkt turkis, solen skinner og vi ser en gjeng venner være på stranden står i sterk kontrast med de brune, skitne, trange gatene og fattigdommen som ikke er til å unngå å legge merke til. Det er også glimt av humor. Et eksempel er når en prøver å komme seg ut av slummen ved å kapre en bil og ender opp med å måtte dytte den i gang.

Filmen tar opp gatebarnas situasjon i Rio, og viser sterke bilder og historier om livet i byen ”City of God”. Tittelen er ironisk ment, for dette er virkelig byen Gud har forlatt og glemt. Det er en film som tar opp et alvorlig tema, men som også har innslag av humor og kjærlighet. Det kunne vært mindre voldelige scener og filmen kunne godt vært litt kortere, men allikevel er ”City of God” virkelig verdt å se. Jeg gir derfor denne filmen terningkast 5.


Kilde anvisning: http://www.filmweb.no/kino/article78789.ece