Hva jeg (ikke) gjør for miljøet

Nina

Vi fikk en oppgave i mediaklassen å skrive et innlegg om hva hver enkelt av oss faktisk gjør for miljøet. Jeg er en av de som er oppriktig bekymret for miljøet vårt. Da snøen ikke kom i vinter begynte hodet mitt å surre i retningen global oppvarming. Et par uker senere kom avisoverskriftene som varslet dommedag, og jeg satt igjen som et skremt fjols, sikker i troen på at nå har det endelig skjedd. Vi har ødelagt en hel planet, og nå er det slutt for oss alle.

Det hjelper ikke akkurat at jeg har sett katastrofefilmen ”The day after tomorrow”, hvor en ny istid begynner etter et par døgn med natur katastrofer. Og ”Matrix” hvor maskinene har overtatt og jorda er ødelagt. Hva kan jeg si? Jeg er vel lett påvirkelig.
Jeg har også sett filmen til Al Gore, ”En ubehagelig sannhet” som handler om global oppvarming. Den viser hvordan det på virker oss og hvordan det vil utvikle seg de neste årene med mindre vi gjør noe med det.

Jeg vil gjerne gjøre mye, det er altså ikke viljen det står på. Følelsen av at jeg er for liten til å spille noen rolle, er derimot en knusende tanke som ikke vekker lysten til å stå på for miljøet vårt. En ubetydelig prikk blant 6milliarder andre prikker. Jeg venter hele tiden på at noen skal gjøre noe med det, at en politiker skal vinne gjennom og et verdensomfattende samarbeid skal begynne på kryss av landsgrenser, kulturforskjeller og religion. Men som de sier på engelsk: Nothing ever happens!

Filmen til Gore forteller også om hva hver enkelt av oss kan gjøre for miljøet. Jeg har hele tiden tenkt at lille meg ødelegger ikke noe miljø. Jeg nevner igjen følelsen av å være ubetydelig i den store sammenheng til og gjøre noe forskjell. Jeg for liten til å ha en reell påvirkning, det jeg gjør, spiller ingen rolle for en hel verden. Og hvorfor kan ikke bare alle andre komme i gang og få dette fikset så jeg kan fortsette livet mitt uten global oppvarming hengende over hodet? Som ungdom har jeg nok å tenke på fra før av, noe jeg sannsynligvis ikke er alene om å tenke og det er synd. Hvis alle bare kunne gjøre sin del, ville mye ha forandret seg og ikke til det verre, men til det bedre.

Da oppgaven kom min vei fra læreren tenkte jeg: ”Yeah! Jeg forurenser jo ikke i det hele tatt. Jeg kommer til å bli et prydeksemplar og et forbilde for norsk ungdom på hvordan vi kan verne om vårt felles hjem.” Men så begynte hodet mitt å surre på nytt. Etter 20 minutter med surring om hva jeg, som person, gjør konkret for miljøet vårt begynte det nesten å gå rundt for meg. Det gikk faktisk trill rundt for meg da jeg kom fram til dette: ”jeg gjør faktisk svært lite, og det jeg gjør, blir stort sett ikke gjort frivillig. Svært lite er altså så det jeg bidrar med.

Resirkulering skjønner jeg meg ikke på, søppelkasser er aldri der hvor jeg er når jeg trenger dem, og mamma kjører meg stort sett overalt selv om jeg har to utmerkede ben jeg kan bruke som er mye mindre forurensende enn en bil. Jeg husker ikke alltid å skru av lys når jeg går fra rom til rom, jeg har ovnene på fullt. Varme lange dusjer kan nesten regnes som en hobby for meg. Stereoanlegget mitt er stort sett alltid på, i tillegg er jeg et kast og bruk menneske. Når jeg tenker meg om, er jeg ikke så mye et kastemenneske som det jeg er et brukemenneske. Jeg bruker og bruker, og bruker og bruker penger. Mest på klær, og på en måte er det jeg som finansierer kidnappingen av små barn som blir tvunget til å jobbe på tekstil fabrikker, men det er et annet tema som jeg ikke har fått noen oppgave om enda. Sannsynligheten for at jeg gjør mer enn dette er stor. Jeg tenker nok bare ikke over det akkurat nå.

Jeg tenker at det nå er på tide å si litt om hva jeg faktisk gjør for miljøet. Denne lista er nok mye kortere enn den om hva jeg ikke gjør. Punkt nummer en: jeg tar bussen til og fra skolen vær dag. Kollektivtransport er en ting som letter trykket på naturen, men det er ikke det jeg tenker når jeg sitter på bussen en mandag morgen og bussen ikke har rørt seg av flekken på tre minutter. Tanken som slår meg da er: Jeg skal f**n meg ta lappen og kjøre selv til og fra skolen så slipper jeg den d****en her! Så dette var en av de ufrivillige tingene jeg gjør for miljøet. Det en ting til som jeg gjør for miljøet. Jeg har valgt å kalle det punkt nr to på denne listen. Er dere klare? Ok hør her: jeg skrur av dataen hver gang jeg er ferdig med å bruke den(!) For det har pappa sagt at jeg skal gjøre...

Jeg tror jeg vet hva dere tenker nå, men se på dere selv og si hva dere gjør for miljøet før dere dømmer meg. Jeg skal i hvert fall gjøre et forsøk på å gå mer, kaste mindre, og jeg skal prøve å forstå mystikken bak resirkuleringssystemet. Så nå retter jeg søkelyset mot deg kjære leser, hva gjør du?