Torsdag i London

I dag besøkte vi BBC - the beeb, som tabloidene kaller det. Vi fikk litt trening i både værmelding, quiz-deltakelse og nyhetsopplesning:

Dessverre var dette det nærmeste vi kom Wembleys gress:

De hadde ingen formiddagsturer i dag.

Vi vandrer uansett utrettelig videre.

Og inn i solnedgangen forsvant denne turen.

Vi ses snart.

Onsdag i London

Hei igjen, og takk for kommentarer på bloggen. Hyggelig.

Vi deler gjerne dagsprogrammet inn i 3 bolker - formiddag, ettermiddag og kveld, bare avbrutt av noen høyst nødvendig måltid. Slik ble vår onsdag:

Bolk 1:

Westminster University

Bolk 2:

Fritt valg av opplevelse - Hamleys, Madame Tusseaud's el.l.

Bolk 3:

Monty Python-musikalen Spamalot

Vi starter dagen med en solid stekt engelsk frokost. Bacon, egg, røde bønner og toast.

Sarah er på beina igjen etter en dag i senga med forkjølelse.

Første post på programmet: Vi var så heldige at vi fikk lov til å besøke et universitet med en velrennomert medielinje. (Og lærer Christines gamle stomping grounds.) Etter litt uenighet om veien, var det ikke lange biten nordover til skolen.

Westminster University var både innbydende og solid på utstyrsfronten. Man kan spesialisere seg innen foto, animasjon, film, radio og journalistikk. Selv om det er begrensede plasser på mediefaget, er de veldig interesserte i utenlandske studenter.

Hamleys er en av verdens største lekebutikker med 5 etasjer og liv og røre i hver eneste krok. De kryr av ansatte som skaper stemning og sprer kaos og entusiasme. En opplevelse (hvis du ikke blir stresset av slikt.)

Her blir man ikke kastet ut hvis man tar på varene.

Det var også en del som besøkte voksfigurene hos den franske madamen.

Middagen ble inntatt i et helt annet strøk enn sentrale London. Vi dro til øst-London og Brick Lane, kjent for sin multikulturelle befolkning (en stor andel fra Bangladesh), spennende marked og gode restauranter.

Neste høydepunkt var musikalen Spamalot - Monty Python-vitser og sanger i over to timer. Ikke alt egner seg på trykk, men vi så dansende riddere med solparaplyer, morderiske tøykaniner, mobbende franskmenn og en diva som bare sang om seg selv. Det var også en nyttig leksjon i metareferanser og kunsten å bryte den 4. vegg.

Det får holde for i dag. I morgen er siste hele dag her. BBC venter oss.

Tirsdag i London

Høyt oppe og langt nede

I dag har vi vært ved klodens absolutte nullpunkt (ifølge britene): Greenwich-meridianen. Herfra starter øst og vest, og når sola står midt på himmelen, er klokka 12. Hele verden stiller klokka si etter dette. Derav tidssonene. Siden GMT (Greenwich Median Time) aldri forandrer seg, var klokka en time etter tiden i London nå. De har ennå ikke skrudd tiden tilbake til vintertid.

(Nesten) hele gjengen ved det kongelige observatoriet i Greenwich, før vi går opp bakken til nullmeridianen.

Foran de offisielle målene og en 24-timers klokke.


Med ett bein i øst og ett i vest. Ikke rart vi blir svimle.

Det er mye logistikk når man reiser en gruppe på 20 mennesker. Da jeg kjøpte lunsj til oss på den populære sandwich-butikken Greggs, tømte jeg hyllene for smørbrød. Det var to mennesker i kø inne i butikken da jeg gikk inn. Da jeg vandret ut med 3 bæreposer, så køen slik ut...

Derfra tok vi båt bortover erværdige Themsen. Heldigvis ble ingen sjøsyke. (De fleste var nede i kantina og spiste sjokolade da bildet ble tatt.)

Dagens definitive høydepunkt var nok tegneserieverkstedet på museet Movieum. Selve museet var fylt av rekvisitter og gjenstander var ulike storfilmer som har blitt filmet i England, men vi fikk en time i karikaturtegning av den profesjonelle tegneserieskaperen HUW-J (hans hele og fulle artistnavn).

HUW-J brukte 60% av tiden på å mobbe utvalgte personer. Hans viktigste tegnetips var: vær slemme med deg selv og andre.


Vi følger rådet.

Når solen slukket sitt store lys og mange hundre smålys kom til syne i mørket, besteg 16 elever Londons kanskje største moderne attraksjon - pariserhjulet London eye. Vi fikk en rolig (da refererer jeg ikke til støynivået i kabinen), men luftig tur.

Etter London eye spaserte vi langs elva, blant turister og joggere. Vi gikk til og med ned til strandkanten en tur (det var lavvann i en elv der vannstanden kan variere med 10 meter). Der fant vi en sandkunstner som hadde laget en enorm sko og som nå ventet på småmynter fra forbipasserende.

På vår videre ferd støtte vi på noe stort. Sånn ser man ut når man ser St. Paul-katedralen for første gang.

Vi avsluttet kvelden på hotellet i en stor teppebelagt sal vi fant - og der spilte vi rollespillet mafia. Nina lurte alle to ganger og ble nattens mafioso.

Det får være alt for i dag.

I morgen skal vi få omvisning på Universitetet i Westminster, der de har en stor medieavdeling.

Mandag i London

La oss se litt på hvem vi snublet borti på vår første reisedag. For det var stort sett reise vi gjorde i dag: Vi har vært innom flybuss, fly, flybuss, tube, apostlenes hester og toetasjes buss. Men jeg skulle fortelle om noen folk vi traff.

På flyplassen fikk vi nesten med oss to ekstra elever i klassen. De gled rett inn i gjengen. Smart triks. Det er klart at London er mer fristende enn bridge på Lanzarote.

Vi hadde håpet å komme inn på parlamentets kveldsøkt, men i stedet ventet det oss trommespillende klima-demonstranter kledd ut som suffragetter. Dessverre fikk vi ikke tatt bilde av noen av de kvinnelige demonstrantene, men de feiret at det var 100 år siden kvinnelige demonstranter stormet parlamentet og fikk sagt sin mening direkte til politikerne. De hadde ikke tenkt på at det ville bli litt vanskeligere i dag. Men media var tilstede og dekket begivenheten. Og vi fikk et visdomsord fra en mannlig suffragett:


Handling er viktigere enn ord. Vi ble snart satt på prøve...

For senere oppdaget vi en kar som hadde sovet siden vi kom på tuben. Alexander viste seg fra sin samaritanske side og vekket ham i tilfelle han skulle av. Mannen bare lente seg bakover og sov videre. Vi prøvde i hvert fall å bry oss!


Det nye boy-bandet THREE med en begeistret fan.

Ellers ble det en del gåing. Her på vei til hotellet i motbakke 10 meter fra selveste Wembley stadion (Wembley ligger bak kameraet)

Det foregår i tillegg kraftig øving på en hurtigklappeteknikk som skal brukes under musikalen på onsdag.

Vi koser oss tappert.

London-tur - før turen

Mandag 13.10 - fredag 17.10 2008 drar 18 glade elever og 2 lærere til London med programfaget Media 2. Her kan du følge rapporter og historier fra turen.

Roma 2 - dagen som sto litt på skakke

Verdens minste stat (5oo innbyggere) ønsker oss velkommen.

Tirsdag, og siste dagen før vi reiser hjem.

Å NEI #1:
Dette var vår andre sightseeingdag i Roma, og elevene stilte opp på togstasjonen klare til shopping. Når alt har gått greit i en del dager, slapper man litt av, og plutselig skjer det noe. 5 minutter før toget skulle gå manglet vi fortsatt 5 stykk, og da toget rullet ut av stasjonen, satt Andrea i en bilkø noen minutter unna. Med to timer til neste tog, var det heldig at hun ble oppdaget av en annen lærer som fraktet henne til skolen, satt på et tog i en annen by og forent med hurven etter et lite solo-eventyr. Med mobilene har vi jo løpende kontakt uansett.

Dette var den varmeste dagen til nå, og St. Peterskirken og Vatikanet ønsket oss velkommen med åpne armer (buegangen foran kirken er formet som to store armer). Vi rakk også innom Piazza Navona, en stor plass, en fransk kirke, Castello og Pantheon, et tempel med hull i taket. Det var nok mange som fikk hull i skoene også på grunn av en del bruk av apostlenes hester.

Alltid blide elever

Å NEI #2:
På en møteplass etter litt spredt handling og taxikjøring, kom beskjeden vi hadde fryktet: Simen hadde lagt fra seg bagen sin med alle verdisaker i en taxi og deretter løpt etter den. Han dukket opp, uten bag og satte igang aksjon bag sammen med den italienske læreren. Men under over under - etter noen minutter kommer han med bagen over skuldrene - han har funnet bilen og etter hvert taxisjåføren, en mann som var på leting etter Simen. Han må ha funnet Romas ærlige taxisjåfør! Etter å ha rullet opp kjeven etter det positive sjokket, kom vi oss videre på vår vandring.

Simen og Henrik med den magiske bagen.

På kvelden møtte vi de italienske elevene og gikk ut sammen på en pizzarestaurant. Det var mye liv, avsynging av slageren "Country road" og en stor Velkommen til Norge-hilsen.

Å NEI #3:
Så blir det en nokså tidlig kveld, tenkte vi da vi tok 21.30-toget hjemover. Men dette er Italia, og da toget hadde stått stille i mer enn en halv time på samme stasjon, gikk alle av og vi begynte å ringe til foreldre for at de skulle hente elevene der i steden. Når så lokføreren dukket opp og begynte å krangle med den italienske lærerinnen, var underholdningen sikret. Jeg begynte å ta litt bilder, men da gikk lokket av kjelen. Fresende hoppet hun (det var en kvinnelig fører i staselig grønn uniform) tilbake i førersetet og kjørte av gårde med et par av våre elever fortsatt om bord samt en italiensk lærerinne som hadde satt foten fast i døren. Mye action, med andre ord.

Og imorgen kommer vi jammen hjem.

En helt vanlig skoledag...

Mandag var det vår tur til å være med italienerne på skolen og se hvordan de hadde det. Noen ting var annerledes, ja: Det eneste friminuttet de får er 10 minutter til å spise lunsj midt på dagen. Timene er på 50 minutter og de glir over i hverandre uten noen pause (selv om det i praksis blir litt rot når man skal finne rommet for neste time.) Tavlene er laget for miniputter og det er ellers lite av tekniske hjelpemidler i rommene. Våre elever fikk mange sjanser til å fortelle om Norge og svare på spørsmål. Etter den tredje timen med "kulturutveksling" ble de nok litt lei av å fortelle om brunost og budeier.

Homira slo til med et praktisk innslag om forskjellen på sminkebruk blant italienere og nordmenn ved å demonstrere med et kleenex på eget kinn. Det er undervisning som ikke blir glemt med det første!

Etter 4-5 timer med engelsk, italiensk, fransk og tysk kunne vi slappe av i solskinnet igjen, kanskje litt takknemlige for den skolen vi skal tilbake til.

I hver etasje sitter det en assistent som kan hjelpe deg å finne veien,

kopiere ting osv.

Roma, Roma

Lørdag:

Colosseum
Palatinerhøyden

Forum Romanum

Trevi-fontenen

De Spanske Trappene

Med andre ord: masse stein

Det var en dag å bli solbrent på. Og alle sammen satte seg på toget inn til Roma. To og to på rekke labbet vi rundt i fantastiske ruiner, rundt solide statuer og gjennom trange smug.

Colosseum ble bygd i år 80, etterfulgt av 100 dagers festligheter. De fylte til og med hele greia med vann og arrangerte sjøslag her.

Filip og Kristoffer koser seg.

Palatinerhøyden er den første av Romas 7 høyder som byen er bygd på. Dette er altså så nærme kjernen av Roma som man kan komme. Her har de etter sigende også funnet hulen der Romus og Remulus, byens grunnleggere, ble oppdratt av ulver. Helt sant, altså! Her bygde også keiserne sine palass, derav "Palatiner".

Trevi-fontenen var intim og grandiøs på samme tid. Kast en mynt oppi og du er garantert å komme tilbake til Roma. Ikke kast en mynt oppi og du er garantert en is.

Det er også slitsomt å shoppe mye...

Søndag:
Da var det hviledag i god, katolsk tradisjon...

Så kom sola!

Fredagen som startet med øsende morgenregn endte i stekende sol, takket være to elever som danset en improvisert soldans, og det passet pefekt siden vi skulle på utflukt. Det ble mye utsikt - vi besøkte flere luksusvillaer på toppen av åskammene, vi kikket innom sveitsergarden foran Pavens sommerresidens, og vi var på et museum med båter fra romertiden, altså 900 år før våre plankebiter på Vikingskipmuseet ble sjøsatt.

Henriette og Ingrid danser soldansen som virket!

Stemningen var herlig, men allsang i bussen og kraftig kappsynging mellom italierene og nordmenn.

Det er litt tagging å se rundt omkring, men stort sett er det kjærlighetstagging! På fortauet foran skolen står det en beskjed i kritt til en jente om å møte opp et bestemt sted, og ved en villa i går sto det "Susy, jeg elsker deg". Sånn tagging kan vi nesten leve med!

Idag går turen til Roma med flere museer og bygninger av stein som taler om forgagne storhetstider i dette landet som hadde en bedre infrastruktur den gangen enn nå (kan det virke som). Dere får kose dere på skolen. Ha ha ha ha. (Ond latter)

Otto, Sindre og Marius Erlend, Kalle og Mira

Brage, Caroline og Hilde

Så nærme kom Tim pavens Sveitsergarde uten å bli arrestert.