Roma 2 - dagen som sto litt på skakke

Verdens minste stat (5oo innbyggere) ønsker oss velkommen.

Tirsdag, og siste dagen før vi reiser hjem.

Å NEI #1:
Dette var vår andre sightseeingdag i Roma, og elevene stilte opp på togstasjonen klare til shopping. Når alt har gått greit i en del dager, slapper man litt av, og plutselig skjer det noe. 5 minutter før toget skulle gå manglet vi fortsatt 5 stykk, og da toget rullet ut av stasjonen, satt Andrea i en bilkø noen minutter unna. Med to timer til neste tog, var det heldig at hun ble oppdaget av en annen lærer som fraktet henne til skolen, satt på et tog i en annen by og forent med hurven etter et lite solo-eventyr. Med mobilene har vi jo løpende kontakt uansett.

Dette var den varmeste dagen til nå, og St. Peterskirken og Vatikanet ønsket oss velkommen med åpne armer (buegangen foran kirken er formet som to store armer). Vi rakk også innom Piazza Navona, en stor plass, en fransk kirke, Castello og Pantheon, et tempel med hull i taket. Det var nok mange som fikk hull i skoene også på grunn av en del bruk av apostlenes hester.

Alltid blide elever

Å NEI #2:
På en møteplass etter litt spredt handling og taxikjøring, kom beskjeden vi hadde fryktet: Simen hadde lagt fra seg bagen sin med alle verdisaker i en taxi og deretter løpt etter den. Han dukket opp, uten bag og satte igang aksjon bag sammen med den italienske læreren. Men under over under - etter noen minutter kommer han med bagen over skuldrene - han har funnet bilen og etter hvert taxisjåføren, en mann som var på leting etter Simen. Han må ha funnet Romas ærlige taxisjåfør! Etter å ha rullet opp kjeven etter det positive sjokket, kom vi oss videre på vår vandring.

Simen og Henrik med den magiske bagen.

På kvelden møtte vi de italienske elevene og gikk ut sammen på en pizzarestaurant. Det var mye liv, avsynging av slageren "Country road" og en stor Velkommen til Norge-hilsen.

Å NEI #3:
Så blir det en nokså tidlig kveld, tenkte vi da vi tok 21.30-toget hjemover. Men dette er Italia, og da toget hadde stått stille i mer enn en halv time på samme stasjon, gikk alle av og vi begynte å ringe til foreldre for at de skulle hente elevene der i steden. Når så lokføreren dukket opp og begynte å krangle med den italienske lærerinnen, var underholdningen sikret. Jeg begynte å ta litt bilder, men da gikk lokket av kjelen. Fresende hoppet hun (det var en kvinnelig fører i staselig grønn uniform) tilbake i førersetet og kjørte av gårde med et par av våre elever fortsatt om bord samt en italiensk lærerinne som hadde satt foten fast i døren. Mye action, med andre ord.

Og imorgen kommer vi jammen hjem.