Roma, Roma

Lørdag:

Colosseum
Palatinerhøyden

Forum Romanum

Trevi-fontenen

De Spanske Trappene

Med andre ord: masse stein

Det var en dag å bli solbrent på. Og alle sammen satte seg på toget inn til Roma. To og to på rekke labbet vi rundt i fantastiske ruiner, rundt solide statuer og gjennom trange smug.

Colosseum ble bygd i år 80, etterfulgt av 100 dagers festligheter. De fylte til og med hele greia med vann og arrangerte sjøslag her.

Filip og Kristoffer koser seg.

Palatinerhøyden er den første av Romas 7 høyder som byen er bygd på. Dette er altså så nærme kjernen av Roma som man kan komme. Her har de etter sigende også funnet hulen der Romus og Remulus, byens grunnleggere, ble oppdratt av ulver. Helt sant, altså! Her bygde også keiserne sine palass, derav "Palatiner".

Trevi-fontenen var intim og grandiøs på samme tid. Kast en mynt oppi og du er garantert å komme tilbake til Roma. Ikke kast en mynt oppi og du er garantert en is.

Det er også slitsomt å shoppe mye...

Søndag:
Da var det hviledag i god, katolsk tradisjon...

Så kom sola!

Fredagen som startet med øsende morgenregn endte i stekende sol, takket være to elever som danset en improvisert soldans, og det passet pefekt siden vi skulle på utflukt. Det ble mye utsikt - vi besøkte flere luksusvillaer på toppen av åskammene, vi kikket innom sveitsergarden foran Pavens sommerresidens, og vi var på et museum med båter fra romertiden, altså 900 år før våre plankebiter på Vikingskipmuseet ble sjøsatt.

Henriette og Ingrid danser soldansen som virket!

Stemningen var herlig, men allsang i bussen og kraftig kappsynging mellom italierene og nordmenn.

Det er litt tagging å se rundt omkring, men stort sett er det kjærlighetstagging! På fortauet foran skolen står det en beskjed i kritt til en jente om å møte opp et bestemt sted, og ved en villa i går sto det "Susy, jeg elsker deg". Sånn tagging kan vi nesten leve med!

Idag går turen til Roma med flere museer og bygninger av stein som taler om forgagne storhetstider i dette landet som hadde en bedre infrastruktur den gangen enn nå (kan det virke som). Dere får kose dere på skolen. Ha ha ha ha. (Ond latter)

Otto, Sindre og Marius Erlend, Kalle og Mira

Brage, Caroline og Hilde

Så nærme kom Tim pavens Sveitsergarde uten å bli arrestert.

VM i Venting

Ariccia er kjent som byen der Paven har sin sommerresidens. Det betyr at han holder seg unna om vinteren. Det er forståelig, for det er ganske så småkaldt og når regnet fortrenger sola blir sydenkledde nordmenn litt skuffet.

Utsikt fra "selvmordsbroen", broen mellom byene Albana og Ariccio. Den har ikke gjerde, men et sikkerthetsnett noen meter under.

Høydepunktet på vår første hele dag her nede var katakombene. 2000 år gamle mørke, labyrintiske ganger der de første kristne måtte gjemme seg fra romerne leder tankene til jøder som gjemmer seg for tyskerne i moderne tid. Små hulrom i veggene garanterte ikke giktfrie soveplasser akkurat. Her prøver Siri ut hvordan det var å ligge der.

Ellers har vi ventet og ventet, spilt volleyball, ventet og ventet litt til. Vi fikk en merkelig innføring i matpyramiden på italiensk og så et slott med mange gamle møbler og malerier.

Dagens første venting.

Skolen og venting.

Slott og venting.

Noen av jentene synes de italienske guttene likner på mus, så de norske gutta kan slappe helt av. Den største slageren blant den syngende delen av elevene er forøvrig "Country Road", en gammel John Denver-låt som plutselig har blitt populær igjen.

Sigrid får stadig besøk av to duer på hotellrommet. Vi får se om de tar oppgaven som faste vekkere alvorlig i morgen.

Vel fremme og Bårds gastronomiske fornemmelser

Først får vi vel si at vi kom vel frem til Ariccio der vi skal være fra onsdag til onsdag. Reisen gikk knirkefritt - vi talte elever både her og der og kom stadig vekk til tallet 32, mens Bård tok bilder av elver og fjell i fugleperspektiv. Ingen mistet bagasjen, og det var ikke bare Kristian som var lettet da han endelig skuet sin sorte koffert på bagasjebåndet.


Etter som vi nærmet oss bestemmelsesstedet der elevene skulle møte italienerne de skulle bo hos, ble stemningen mer og mer ladet. Hvis man kunne ha samlet opp den nervøse energien som la seg som et tykt teppe over bussen da vi kunne speide en gruppe med småtrippende italienske ungdommer rundt en sving, hadde jeg sluppet å lade opp laptopen min mer på denne turen...

Rett før vi møter italienerne

Noen ble venner fort

Ankomst var midt mellom måltider for italienerne, så nesten alt av butikker og restauranter var stengt. Men vi lærerne fant et lite pizzeria og Bård fortalte om sin matfilosofi: Hver bit må være så god som mulig. Man skal ikke lide seg gjennom salat og spare det beste til slutt. Minutter etterpå, på sin kulinariske vandring fra venstre mot høyre i de utstilte pizzaene, var tonen en annen: Han hadde fått et stykke med ansjos, et fremmedlegeme på en ellers god matbit.


Vi hopper noen timer frem, til en bedre middag hjemme hos vår lærer-vert. Der får vi servert en deilig salat. Jeg var litt misunnelig på Bård, for i hans porsjon var det en håndfull biter som så ut som sopp, mens jeg bare fikk grøntfor i min. Gjett hva det var! Ansjos igjen til Bård... "Det som lever i havet, bør forbli i havet," mener nok han, nå enda mer enn før.

Ariccia

Ariccia i regionen Lazio.

I hjertet av Italia 2

Turen går til Ariccia, 40 minutters togtur sør for selveste Roma. Skolen vi har utveksling med, er oppkalt etter James Joyce, og jeg regner med å finne ut hvorfor om noen dager. Følg med.

De tre spente lærerne dagen før avreise: Andreas, Bård og Sigrid (fra øverst).

I hjertet av Italia 1

32 elever
3 lærere
8 dager
24 måltider
Mye is
Hvordan skal dette gå?
Følg med her på bloggen.