Tirsdag i London

Høyt oppe og langt nede

I dag har vi vært ved klodens absolutte nullpunkt (ifølge britene): Greenwich-meridianen. Herfra starter øst og vest, og når sola står midt på himmelen, er klokka 12. Hele verden stiller klokka si etter dette. Derav tidssonene. Siden GMT (Greenwich Median Time) aldri forandrer seg, var klokka en time etter tiden i London nå. De har ennå ikke skrudd tiden tilbake til vintertid.

(Nesten) hele gjengen ved det kongelige observatoriet i Greenwich, før vi går opp bakken til nullmeridianen.

Foran de offisielle målene og en 24-timers klokke.


Med ett bein i øst og ett i vest. Ikke rart vi blir svimle.

Det er mye logistikk når man reiser en gruppe på 20 mennesker. Da jeg kjøpte lunsj til oss på den populære sandwich-butikken Greggs, tømte jeg hyllene for smørbrød. Det var to mennesker i kø inne i butikken da jeg gikk inn. Da jeg vandret ut med 3 bæreposer, så køen slik ut...

Derfra tok vi båt bortover erværdige Themsen. Heldigvis ble ingen sjøsyke. (De fleste var nede i kantina og spiste sjokolade da bildet ble tatt.)

Dagens definitive høydepunkt var nok tegneserieverkstedet på museet Movieum. Selve museet var fylt av rekvisitter og gjenstander var ulike storfilmer som har blitt filmet i England, men vi fikk en time i karikaturtegning av den profesjonelle tegneserieskaperen HUW-J (hans hele og fulle artistnavn).

HUW-J brukte 60% av tiden på å mobbe utvalgte personer. Hans viktigste tegnetips var: vær slemme med deg selv og andre.


Vi følger rådet.

Når solen slukket sitt store lys og mange hundre smålys kom til syne i mørket, besteg 16 elever Londons kanskje største moderne attraksjon - pariserhjulet London eye. Vi fikk en rolig (da refererer jeg ikke til støynivået i kabinen), men luftig tur.

Etter London eye spaserte vi langs elva, blant turister og joggere. Vi gikk til og med ned til strandkanten en tur (det var lavvann i en elv der vannstanden kan variere med 10 meter). Der fant vi en sandkunstner som hadde laget en enorm sko og som nå ventet på småmynter fra forbipasserende.

På vår videre ferd støtte vi på noe stort. Sånn ser man ut når man ser St. Paul-katedralen for første gang.

Vi avsluttet kvelden på hotellet i en stor teppebelagt sal vi fant - og der spilte vi rollespillet mafia. Nina lurte alle to ganger og ble nattens mafioso.

Det får være alt for i dag.

I morgen skal vi få omvisning på Universitetet i Westminster, der de har en stor medieavdeling.